Nå er det gjort...

Auuu!!!

Ja, nå er det gjort, og æ må få si det en gang til: AUUU!

Jeg er sykepleier og har etterhvert satt mine spor på pasienter. Forståelsesfull har jeg forklart etter beste evne at "dette må dessverre gjøres sånn"! Med stor konsentrasjon og blikket festet på armen, låret eller endog på selveste rumpa har jeg siktet meg inn et passende punkt.

Av og til treffer man rett på en nerve, og jeg må innrømme at jeg gjør et lite hopp sammen med pasienten. Skjønner godt at det ikke er noe å trakte etter.

Så hender det en sjelden gang at pasienten sier: "neimen, så flink du var, kjente ingenting jeg". Da er pasientens fornøyde smil den beste belønning.

Men i dag fikk jeg svine-influensa-vaksinen. Lett anspent brettet jeg opp ermet, og holdt pusten mens stikket kom. Føltes nesten som det skjedde i sakte film! Hørte sykepleieren si: "noen synes at den svir litt"!

HVA, LITT! Det svir veldig!!!

OK, jeg innrømmer det, det er adskillig mer gøy å sette sprøyter enn å få dem!

Så her sitter jeg, og armen min er sår og litt hoven på innstikksstedet. Det er litt synd på meg, ikke sant! Tror jeg skal lage meg en kopp med noe godt i, viktig å ikke overbelaste armen...

Riktig god helg ;-)

Duppeditter og sånt

De fleste som kjenner meg har til nå skjønt at jeg elsker duppeditter, enten det nå er på kjøkkenet, på syrommet eller tekniske saker som denne iPod'en. Det sies jo at vi mennesker lager oss behov, slik at vi kan skaffe oss mange (unødvendige?) ting. Vel, jeg har da overbevist meg selv om at en iPod er veldig kjekk å ha...Stor lagringskapasitet, hele musikkbiblioteket, wifi-løsning...ja, som du skjønner har jeg tenkt ut mange mulige behov ;-)

Stor var min glede da jeg åpnet en pakke til bursdagen min i sommer, og der lå en skinnende blank iPod Touch inngravert med mitt kallenavn. Jeg gikk og gliste i flere dager, som en liten gutt som har fått sin første traktor. Nå har det gått en stund, og jeg har vent meg godt til den. Jeg elsker musikk og har det alltid på når jeg er på syrommet. Får jo ristet av litt rust av sangstemmen når gamle klassikere jomer ut av høytaleren, riktignok uten andre tilhørere.

Av og til kommer ikke søvnen like lett, da er det veldig kjekt å kunne ligge å høre på yndlingsballadene, og sette spilleren på timer slik at den slår seg av automatisk. Ja, sa jeg ikke at den var kjekk :-)
Fjortisen har også sniklånt den av og til...

Jeg liker også å lese, men tiden strekker ikke helt til. Jada, der kan nok ikke iPod'en hjelpe meg. Så tanken min er å få lagt inn en lydbok etterhvert. Se der kom den til nytte igjen ;-)
Den siste tiden har jeg dog slitt med et kjempe problem. Det tærte såpass på tolmodigheten min at jeg var på nippet til å gi opp iPod'ens fortreffeligheter.
PC'en slo seg helt av hver gang den kom i kontakt med iPod'en!!! Jeg begynte nesten å tro at PC'en demonstrerte sin motstand mot Apple!

Som de fleste vet kan man bare ha iPod'en tikoblet til en fast PC hvor man får oppdatert programvaren etc (dette er den største ulempen med Apple!)
Jeg koblet den til andre maskiner her, men kunne bare hente filer derfra, ikke gjøre oppdateringer.

Igår kom vendepunktet, jeg måtte ty til hjelp fra en fjortenåring! En av mine gode venninner har en gutt som har over middels med kunnskap om dette, og sendte meg en sms med bruksanvisning om hva jeg måtte gjøre.
Og det funka! Jeg ble like lykkelig som den dagen jeg fikk den. Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle dette, for det er jo utvilsomt et varsel om at jeg begynner å blir gammel...eller...Jeg kan jo her også prøve meg på noen vel-argumenterte unnskyldninger.
Nei, det er nok bare å innse det, jeg begynner å bli en gammel liten kone som liker å sitte med håndarbeidet mitt i fanget med musikken godt plantet i ørene

Tusen takk E.
Nå vet jeg hvor jeg skulle ringe etter hjelp neste gang.

Ha en fin dag!

Hjelp, en trojansk hest i anmarsj!

Det er ikke alltid at dagen går som planlagt. Denne uka begynner jeg på jobb igjen, og har fått i oppdrag å dele ut noen spørreskjema i forbindelse med en internasjonal undersøkelse. Da jeg skulle ordne litt info på PC'en (lånte fjortisen sin) oppdaget jeg til min gru at det var mulig virus varsel!!!

Nå var gode råd dyre! Her var det bare å brette opp ermene og skride til verket. Etter en kjapp konferering med min mann på mobil, fant jeg det gratis anti-virus programmet på nett, som vi bruker på andre maskiner i huset. Stolt fikk jeg installert programvaren og startet scanning. Flere punkter med virus dukket opp, så langt 7 stk!!!

Men det er jo ikke gjort i en håndvenning...
Så hva kan man gjøre i mellomtiden?

Joda, som den effektive husmor man er finner man frem et nytt strikketøy!

Tidligere i år deklamerte jeg høyt og oppfordret mine venninner til å være med på UFO'enes år! Det vil si å avslutte UFerdige Objekter, men jeg har desverre klart å få noen tilbakefall!

Da jeg fant dette heftet, falt jeg så totalt for flere av modellene og måtte bare kjøpe det og garn. Denne rosafargen passer så godt til små prinsesser, men hva det blir skal avsløres senere...

Egentlig har jeg vel ikke tid til å begynne på jobb igjen ;-) men jeg sier pent til meg selv at strikking er rekreasjon, og det trenger jeg!

Dåpskjolen er i sluttfasen, og jeg strikker febrilsk for å kunne få fortsett på den "rosa drømmen". Jeg får henge i så jeg får levert ut skjemaene i formiddag (litt forsinket), og komme meg hjem til strikketøyet...

PS! Lurer du på hva en trojansk hest er?

Jo, det er en figur som er beskrevet i gresk mytologi, og som er blitt et overført bilde på et skjult virus i dataverdenen. Fascinerende historie.
Det ble heldigvis ikke funnet noen flere enn de 7...

Ha en fin dag!

Mitt hjerte hopper...

...av glede!

Jeg har gjort unna angiografi, og den viste glatte fine blodårer. Legen gikk inn med et kateter i ei blodåre på håndleddet, og jeg skal ikke lyve: Det var ikke noe behagelig. Men den lille tåren som kom var like mye av glede og lettelse over at hjertet mitt er helt frisk.

Det var en underlig følelse å ligge der på benken og kunne følge med blodårene på røntgen-skjermen, se kontrastvæsken spre seg utover åre-nettverket, og hjertet som slo regelmessig. For en mulighet dette er for oss til å få en god utredning før eventuell videre behandling.

Denne tiden har satt meg på nye tanker. Så langt har jeg som adoptert ikke hatt behov for å grave i min fortid. Sosiale forhold i mitt fødeland er helt annerledes enn her i Norge, og gjennom oppveksten har jeg lært meg å sette pris på våre goder i dette landet. Å være enslig mor er nesten et ufattelig begrep i Østen og dermed lite akseptert. Adopsjon er derfor en løsning for unge jenter som blir gravide.
Men denne situasjonen har fått meg til å undres på hva slags gener jeg har fått med meg...Og ikke minst hva jeg har ført videre til mine barn.
Men nå er det bare glede...


Min oppvekst har vært fredelig, jeg føler meg svært heldig som kan omkranse meg med mennesker som betyr svært mye for meg. Dette igjen gjør at jeg får lyst til å engasjere meg i mine omgivelser.

Symptomene mine er der men de bekymrer ikke lengre, så nå begynner jeg på nytt igjen med ny time hos fastlegen mens min mann og mine flotte jenter står og heier på meg. Til uka begynner jeg å jobbe igjen, og hverdagen med turnus og tillitsverv skal tilpasses timeplanen.


Men jeg har vært flittig, for nå er dåpskjolen snart ferdig. Som tidligere nevnt har gutten vokst seg stor og sunn, så noen justeringer har vært nødvendig.
Men det nærmer seg...

Så ryddig som jeg er har jeg selvfølgelig ikke bare ett prosjekt på gang, og som alltid synes jeg at tiden går for fort.
Spørsmålet er om jeg blir ferdig med alt i tide...

Ønsker små og store en riktig god helg!

...som dagene går..

Nå er ventetiden snart slutt. Jeg har fått innkalling til angiografi av hjerte, og både gleder og gruer meg til mandagen.

Gleder meg til å få det overstått og komme i vanlig gjenge igjen.

Gruer meg til å ligge på benken å være totalt avhengig av at andre gjør en god jobb. Også er det noe med det at de faktisk skal helt inn på hjertet med et kateter! Jeg er et positivt menneske og velger å ikke fokusere på "hva om" og "hvis".

Jeg er 40 år ung og dette er min sjanse til å få meg et nytt og bedre liv. Kjenner at jeg har lyst til å komme igang med trening. Godt å vite at jeg har noen rundt meg som mer enn gjerne gir meg en dytt ut av sofaen.


Idag derimot har jeg hatt koselig besøk av babyen som jeg strikker dåpskjolen til. Han har vokst seg til en flott liten herremann, dog litt fortere enn hva moren hans og jeg hadde tenkt. Må nok ennå vente litt med å montere den. Jeg har tenkt å få gjort alle delene ferdig i løpet av helgen.

Til koselig besøk må man ha kosemat. Idag lagde jeg en pai som ble riktig så god.
  

Hvis du skulle bli fristet kan du finne oppskriften i matbloggen min her.

En lun pai med godt fyll er ikke å forakte når mørket senker seg og temperaturen faller, ja kanskje det til og med daler noen snøfnugg...