Arne & Carlos-bølgen

Designere er et eget folkeslag. Nyskapende og trendy presenterer de sine kreasjoner og idèer. Noen ganger er det bare en liten gruppe som liker designet. Andre ganger er det full klaff hos den store horden. Luer er jo blitt det store temaet igjen, heldigvis. Og disse to forunderlige herrene som har slått seg ned i en nedlagt jernbanestasjon har da altså lagt sine søte små hoder i bløt og kommer frem til retro-design. Og hvem husker ikke pac-man og space-invader!

Vel, jeg fikk en bestilling på en 40-årsgave, og sammen ble vi enig om at 40-årige menn er vel midt i blinken for denne idèen. Og alle mobiler med respekt for seg selv må jo også få en anstendig bekledning som står i stil til sin eier, så da blei mobilsokken også til.

Giveren ble i hvertfall fornøyd, håper bare at mottakeren også ble det

# 1

Det er blitt februar og jula er et tilbakelagt stadium. Jeg er tilbake på UIT og lærer stadig mer om kropp og operasjon. Denne lille saken fikk jeg testet ut sist jeg var hjemme en tur. Arne & Carlos’ design har selvfølgelig ikke gått upåaktet hen, og jeg måtte prøve meg på ei julekule. Har ikke helt bestemt meg for om jeg liker dem nok til å ha dem på treet, men de kan vel pynte opp på andre måter…

…det dukker nok opp noen flere etterhvert…

Vridd Hals

Snø og vind krever visse tiltak når en bor i nord. Dette deilige garnet kommer fra Sandnes Garn og heter Kashmir Alpakka. Og av det kan man trylle frem en rund hals som kan legges flere ganger rundt halsen, alt etter som hvor tykk og lang man lager den…

…og den var det jammen 15-åringen som likte…

Mønsteret fant jeg her. Jeg la opp 171 m på pinne 7, og brukte 3 nøster. Er allerede i gang med den neste

Kjæreste-vott

Vinter og snø betyr mange kuldegrader. Det er flott å være ute, og her nordpå er det et utrolig nordlys til tider. Men det er jo enda mer koselig å kunne se det sammen med noen, og har man en kjæreste-vott kan man virkelig holde varmen sammen…

…eller hva

Riktig god og varm helg!

Hipp, hipp hurraaa!

Tenk at min kjære lillesøster fyller 40 år! Det er utrolig at den lille jenta er blitt så voksen. Det er jo også en liten påminnelse om at jeg selv begynner å trekke på årene…Næææh, jeg er jo bare 29… fremdeles…

Uansett, lillesøster har ønsket seg en tunika, og da hun så denne i 17-toget var bestillingen klar

Modell: Til fjells Tema 15 Klassikere

Garn: Sandnes Mini Alpakka

Pinne:

Str: Small

Tunikaen ble omsider ferdig, dampet og pent pakket inn. Og så ovarlatt til Postens skjebne, som faktisk klarte å få den frem allerede den neste dagen. Jubilanten har prøvd den og den passer visstnok perfekt.

Så hjertelig til lykke med dagen som har vært

Godt nytt år!

O du herlige juletid! Men akk så hektisk den kan bli!

Neida, har ikke blitt den store poeten i det siste, men innsett at man bare må gjøre visse prioriteringer. På denne siste dagen av juleferien er det litt tid for å tenke over hvordan man har hatt det i det siste. Og jeg må jo egentlig si at jeg har det bra.

Siste praksisperiode kom vel i havn, arbeidskrav ble omsider sendt og godkjent og klarte å spise meg gjennom diverse julelunsjer og julebord. Kveldene ble flittig brukt til å gjøre ferdig julegaver slik som denne

Mønster: Poncho og sjal Tema 07

Garn: Sandnes Smart

Pinne: 3 og 3 1/2

Str: 8-10 år

Bestillingen ble også ferdig. Mariusdressen ble montert og fikk fine treknapper. Av restegarnet lagde jeg også ei lue, skjerf og votter.

Juletreet kom i hus, og det ble like stort i år. Min kjære har den formening om at “har man det høyt under taket, så må det brukes til no’ fornuftig”. Så med liv og lyst trasket han ut for å finne et passende tre. Snart-tenåringen gikk med som kontrollør. Med tradisjonell juletrepynt ble vi klare for en koselig julaftensfeiring sammen med familien.

Med et stort GODT NYTT ÅR, ønsker jeg alle det beste for det nye året!

A!

YES! Endelig er jeg kommet over første hinder. Sist uke hadde jeg muntlig eksamen, og tro det eller ei jeg fikk A! Mye lesing og godt kollokviearbeid gav helt utrolig uttelling, ja jeg kan nesten ikke tro det. Jeg er så takknemlig for å ha møtt så flotte mennesker som de i operasjonsklassen min.

Uka ble avsluttet med julebord i Tromsø, og det var en herlig følelse å kunne slappe av i så godt selskap. Enda bedre følelse var det å kunne vende nesa hjemover og få sove i egen seng igjen. Min kjære påstår også at han sover dårligere uten meg, så dette blir terapi både for ham og meg.

Nå nærmer det seg adventstid, og med det blir jentane mine opptatt med nisse-spilling og juletretenning. Men å spille utendørs i kuldegrader byr på en utfordring; Kalde fingre! Så nå har jeg endelig klart å få ferdig en idè jeg fikk; Votter med hull i!

Musikanten har testet dem og godkjent dem, så gjenstår det å se om ideèn er like god i praksis som i teorien

 

En annen hyggelig overraskelse sørget min yngste glede i livet for. Sist uke hadde skolekorpset Blomstershow der det lages flotte blomsterdekorasjoner, og korpset underholder med mange flotte konsertnummer og marsjer. Alt som lages blir loddet ut til inntekt for korpset. Hun er antakeligvis født under en lykkestjerne for opp igjennom er det hun som har vunnet mest av alle oss i familien.

Denne flotte dekorasjonen stod og pyntet så pent opp på bordet da jeg kom hjem, ja man kan jo bli rent lykkelig av så friske og flotte farger. Nå gjelder det bare å ta godt vare på den så kanskje den holder seg helt frem til et lite julebord jeg skal arrangere her hjemme.

Nå venter en ny praksis runde her hjemme, og jeg gleder meg til å komme tilbake til det praktiske igjen. Har et lite arbeidskrav på 4-6 sider som skal innleveres, men har allerede startet på den så jeg tror dette kan bli ei flott adventstid.

Ønsker alle ei veldig bra uke, klem

Hybelliv

Studentlivet er blitt ganske så annerledes fra hverdagslivet for meg. Og her sitter jeg helt alene uten familien…

Vel det er kanskje ikke så lurt å fokusere for mye på det, og heller se fremover til neste hjemreise som et lyspunkt.

Når jeg trenger en liten lesepause tar jeg frem strikketøyet. Det er forresten også et godt middel mot trøstespising, for jeg liker ikke å “dra med meg godte-støv” på strikketøyet. Så da går det ikke an å sitte å spise og strikke samtidig!

Prosjektet mitt er en gave og blir ganske fargerikt. Med bare rettstrikking går det da ganske fort unna. I kveld skal jeg kose meg i ensomhet med “Skal vi danse” og et lite glass med noe godt i…

God helg!

Av og til...

...skal man bare være litt heldig. Inni mellom praksis, lesing og ekstravakter må jeg jo ha litt håndarbeid. Dette er en gave som er i sluttfasen. MEN så ble det litt lite garn, enda jeg har strikket ganske fast og bestemt. Halvveis i mønsteret hadde jeg bare et bitte, lite nøste igjen av bunnfargen!

Da var det bare å "kvinne" seg opp og ta alt med seg til strikkebutikken og forberede seg på en omfattende leting etter kanskje ett bortgjemt nøste fra samme farge parti. For de som ikke vet det blir aldri garnet helt likt i hver produksjonsrunde med farging. Du ser det kanskje ikke når du holder nøstene ved siden av hverandre, men det kan virkelig lyse mot deg når du har strikka ferdig plagget. Og det er skikkelig kjipt når du har brukt mange timer på det. Hjelper lite at håndarbeid er terapi da!

I alle fall var dette min lykkedag. Det andre nøstet jeg tok frem kom fra samme parti, så glad  og lykkelig kunne jeg vandre ut med min ervervelse og redning godt puttet ned i posen

Da vet jeg at jeg får en god helg, hva med deg?

Ønsker deg en riktig god helg, og koser deg i høstværet

Tuddelu :-)

Tunika

Av og til fungerer ikke hjernen som den bør, og før jul har den ene cella som har overoppsynet muligens en tendens til å hoppe av trinsa si! Da går enkelt ting i glemmeboka, som f.eks å ta bilder av tingene jeg lager. Dette er en tunika jeg lagde i gave til niese-prinsessa mi.
Siden mine egne jenter er i ferd med å vokse meg over hodet, er det litt gøy å ha andre å lage småplagg til.

Denne nydelige lille saken ble påbegynt under "data-frustrasjonen" og ble gitt som julegave...i tide... :-) Det er en SandnesGarn-oppskrift som jeg fikk veldig sansen for. Og jenta blei så fin ;-)

Mønster: 0910 Mix Barn

Garn: Sandnes Mini Alpakka
Pinne: 3
Str: 4 år

Forsatt god helg, tuddelu!

Holde varmen...

Vel, vel, vel, jeg vet at det har vært mye "bæsing" om dette været i år. Her sitter vi godt påkledd, med pledd i fanget. Men til gjengjeld får jeg gjort endel håndarbeid. Dette er en ullbukse som skal til Sørlandet. Den er strikket i Sisu fra Sandnes. Har gjort den litt lengre både i livet og i beina, så kan den "vokse" sammen med jenta. Garnet er melert og lager mønster mens man strikker, veldig kjekt.

Garn: Sisu, farge nr 4428

Str: ca 3 år +

Pinne: 3

Ferien er over og studiestart nærmer seg. Har allerede ordnet med håndarbeid for høsten :-)

Neste prosjekt

Når den store bunads-bølgen har lagt seg får jeg en mulighet til å lage andre ting. Marius mønsteret er en gammel klassiker som fremdeles kommer frem, og nå i nye varianter. Jeg har begynt på den hele dressen, som er bestilt av en kollega som skal bli tante. Det er virkelig gøy å strikke sånne små plagg for de blir man jo så fort ferdig med. Babyen er ventet på slutten av året og blir nok en riktig hjerteknuser i dette antrekket.



Jeg husker godt min egen Marius-genser. Den var hvit med blått mønster, og jeg var veldig stolt av den. Da som nå var det ikke alle som kunne strikke. Min mamma var den rene strikkemaskinen, hadde en følelse av at man bare la garnet i hendene hennes og så "datt" plagget ut kort tid etter.
Målet er i allefall å få levert før jeg tar ferie...

Småfrossen lillesøster

Lillesøster er alltid der
Lillesøster dilter etter
Lillesøster er meg kjær
Lillesøster vil jeg ikke vært foruten...




Når da lillesøster fryser, og ikke kan strikke så godt, må man jo trø til.
På en shoppingrunde for leeeenge siden fant vi dette garnet, Plumet fra Rauma Garn. Florlett og tynt som en liten sky. Mønsteret ble kalt spindelvev, og det lignet jammen også på det. Skjerfet ble pausearbeidet inn i mellom all bunad-jobbingen. Jeg brukte bare ett nøste og det ble nok litt bredere og kortere enn jeg hadde tenkt. Har ett nøste til i brunt, men da skal jeg gjøre det bare halvparten så bredt slik at det blir lengre. Tenkte det ville være fint å lage "Mette-Marit"-knute på det.

Uansett så falt det i smak hos lillesøster, og da var målet nådd 
;-)

Mens vi venter på OL...

I mine yngre dager husker jeg godt at vi ventet i spenning på årets skigensermodell. Vi satt klistret til TV'n og heiet på Norge, mens mamma strikket for harde livet. Så var vi ganske stolte over å kunne troppe opp på skolen med ny genser, som de andre beundret.

Håndstrikking har heldigvis blitt mer verdsatt og in igjen, og ideène strømmer frem fra alle kroker. Det er spennende å se alle luene, skjerfene, sjalene og ikke minst kjoler, tunikaer og kåper for den som tar en utfordring.

OL i Vancouver 2010 har blitt tilegnet en modell som kan minne litt om Mariusgenseren og som sikkert faller i smak hos mange, jeg skal imidlertid ikke begynne med dette nå.

I 2008 presentert Dalegarn denne modellen til VM i Liberec 2009 . Etter flere år med ganske "uryddige" modeller etter min smak, gikk designerne tilbake til enklere og jordnære modeller.

Noen små-prinsesser likte godt julegavene sine jula -08. Fargene var midt i blinken, og med årets snøfall og kuldeperioder kommer de jo særs godt til nytte.

Det er ekstra gøy å lage sånne gaver, når det blir så godt mottatt.

Denne prinsessa har erklært at

"jeg elsker ull-klær"!

Og sånt faller man jo for, ikke sant...   ;-)

Gevinster

Vi mennesker gledes lett, og med litt ekstra oppmuntring er mange villig til å strekke seg langt. Som tidligere nevnt har vi hatt en spørreundersøkelse på jobb, hvor det ble lokket med flere gevinster for dem som var med.

Mange har nok et litt anstrengt forhold til slike undersøkelser, og jeg kan innrømme såpass at det har vært stunder da jeg glatt har hoppet over dette selv. Jeg skjønner jo grunnen, "hvorfor skal jeg bruke av min tid på dette når jeg ikke får noe igjen for det?"
Denne gangen er den av internasjonal størrelse, og med det håper jeg at arbeidsforhold i ulike land blir avdekket, sammenlignet og presentert på en måte så vi ser hvordan vi faktisk har det her til lands!

Vi er en stor avdeling, så jeg tenkte å legge til ett par gevinster. Med en deltakelse på over 80 % synes jeg vi har gjort en bra jobb.

To par tovede votter er blitt lagte i en fart, og i går fikk jeg tovet og tørket dem slik at jeg kan ta dem med til de heldige vinnerne.

Da jeg annonserte denne trekningen møtte jeg mange smil. Det er jo morsomt å få så gode tilbakemeldinger om sånne tiltak og glede over gevinsten.

Så nå kan 2 flotte sykepleiere gå vinteren i møte litt varmere på hendene :-)

Og snart er det advent....

Ha ei flott uke :-)

Sweet Baby Cap...

...til en liten verdensborger.

Vi har lært at et svangerskap varer i 40 uker, på folkemunne sier vi 9 måneder. Denne omregningen er litt underlig, men dog fullt ut akseptert.

Og hva gjør man i 40 uker!?!

Jo, man venter, forbereder seg selv og sine omgivelser, og ber en stille bønn om at alt skal gå bra.

Men av og til er det noen små som har det litt travelt, og finner det for godt å melde sin ankomst tidligere enn planlagt. Lille C fant nok ut at hun heller ville ut å hilse på verden, og min gode kollega måtte bare innfinne seg på sykehuset snarest.

Mor var nok litt bedre rustet til å takle en slik situasjon siden hun ikke var førstefødte. Sykehusoppholdet ble naturlig nok noe lengre. Nå er familien gjenforent, og jeg har fått lov til å hilse på dette lille nurket.

Kun noen små koselyder kom fra henne, der hun krøllet seg sammen i armene mine.

1800 g er ikke mye men heldigvis går det oppover. Hun fyller ikke de vanligste babystørrelsene ennå. Siden mine jenter er langt over den alderen, var det vanskelig å se for seg denne lille kroppen.

Men en liten ting måtte jeg jo bidra med, og oppskriften på denne lua har ligget og ventet på en lur anledning. Timotei har fristet med flere varianter så nå måtte jeg bare prøve den. Fulgte hennes anvisning for så strikke snorene også og det ble veldig vellykket.

Jeg forminsket mønsteret ganske mye slik at det skulle passe lille C. Lua viste seg å passe akkurat, og siden hun ikke har så mange luer å vokse i skal jeg skynde meg å lage en til bare en tanke større. Da har hun noe godt og varmt å ta på seg når hun må ut i vinter.

Det gikk med bare en liten rest garn, så jeg ser for meg mange små luer fremover

(selvfølgelig inn i mellom alt det andre jeg skal gjøre..)

Garn: rest av Faerytale Alpakka, farge 754
Pinne: rundpinne nr 2,5

                       rundpinne og 5 pinne nr 3

Str: ca 32 cm rundt hodet
La opp 79 m

Velkommen til verden lille C ;-)


..og riktig god helg til alle sammen!

Dåpskjolen.. og litt gruff..

Endelig var dåpskjolen ferdig, og den store dagen kom. Lille J.O ble et flott skue i dåpskjolen, og så vel mor som mormor ble fornøyd med resultatet

(far var med å velge ut modellen, og det skal nevnes at han virket fornøyd også)

Denne lille karen har vokst seg stor og fin siden fødselen, nesten sånn at vi ble litt bekymret. Heldigvis stagnerte veksten, så det var bare å montere den etter den siste prøvingen.

Garn:  Mandarin Petit
Pinne: nr 2,5 og 3
Str:  One size

Vi hadde veldig lyst til å være tilstede i kirka, og stilte ivrig opp en søndagsformiddag. Stedet var Trondenes kirke som kan være helt i fra 1200-tallet.

Denne dagen var det også utdeling av kirkeboka til sognets 4-åringer, så det ble en gudstjeneste med litt løsere stemning enn vanlig.

Vi fikk også den store ære og være med og feire dåpsbarnet sammen med hans familie og venner. Og som seg hør og bør var det mye god mat, en nydelig fiskesuppe, snitter, og ikke mindre enn 10 kaker!

Nordlendinger kan virkelig dette med kakebord :-) og det smakte så utrolig godt. Bare synd jeg klarte ett par av dem...

Så hva gjør man nå?

Vel, en håndarbeids-fanatiker er aldri arbeidsledig. Jeg har selvfølgekig klart å begynne på flere ting samtidig!! Sukk, man lærer visst aldri!

Bilder følger snart...

Nå dagens gruff:

Tele2 har store problemer med blogger.com, så derfor har jeg ikke fått postet dette innlegget på flere dager. Ringte inn og meldte feilen i går. Ringte tilbake idag, og ble ikke noe klokere.
Mulig at jeg var en smule PMS, for jeg klarte å hisse meg alvorlig opp. Situasjonen ble sølvføglelig ikke noe bedre av at konsulenten jeg snakket med var litt nesevis. Har så følelsen av at kvinner ikke blir tatt på alvor, ihvertfall ikke når det gjerlder data!!!

Konsulenten: " Jammen du kommer jo inn på nettet! Dette er jo bare et lite problem med en nettsiden"

Frustrert Frue: " DET er ikke problemet, problemet er at jeg betaler for en tjeneste jeg ikke får, og det er jeg ikke interessert i. OG det etter min vurdering betyr det svært lite om det er ett eller hundre nettsteder!"

Klarte å lire av meg litt til, som muligens ikke egner seg på trykk.

Så nå har jeg prøvd å lande igjen med å skrive dette. Han derre tufsen burde skjønne at det er like viktig for meg å komme med inn på blogger, som det er for andre å lese nyheter!!!

Det er også grunnen til at jeg ikke har fått lagt igjen hilsninger hos dere andre...

Så, nå skal jeg gå å gjøre noe helt annet! Lage meg en god kopp te for eksempel...

Ønsker alle en nett-krøll-fri dag ;-)

PS! Jeg har sneket med inn på et ubeskyttet nettverk. Måtte bare få det ut av systemet snarest!

Hjelp, en trojansk hest i anmarsj!

Det er ikke alltid at dagen går som planlagt. Denne uka begynner jeg på jobb igjen, og har fått i oppdrag å dele ut noen spørreskjema i forbindelse med en internasjonal undersøkelse. Da jeg skulle ordne litt info på PC'en (lånte fjortisen sin) oppdaget jeg til min gru at det var mulig virus varsel!!!

Nå var gode råd dyre! Her var det bare å brette opp ermene og skride til verket. Etter en kjapp konferering med min mann på mobil, fant jeg det gratis anti-virus programmet på nett, som vi bruker på andre maskiner i huset. Stolt fikk jeg installert programvaren og startet scanning. Flere punkter med virus dukket opp, så langt 7 stk!!!

Men det er jo ikke gjort i en håndvenning...
Så hva kan man gjøre i mellomtiden?

Joda, som den effektive husmor man er finner man frem et nytt strikketøy!

Tidligere i år deklamerte jeg høyt og oppfordret mine venninner til å være med på UFO'enes år! Det vil si å avslutte UFerdige Objekter, men jeg har desverre klart å få noen tilbakefall!

Da jeg fant dette heftet, falt jeg så totalt for flere av modellene og måtte bare kjøpe det og garn. Denne rosafargen passer så godt til små prinsesser, men hva det blir skal avsløres senere...

Egentlig har jeg vel ikke tid til å begynne på jobb igjen ;-) men jeg sier pent til meg selv at strikking er rekreasjon, og det trenger jeg!

Dåpskjolen er i sluttfasen, og jeg strikker febrilsk for å kunne få fortsett på den "rosa drømmen". Jeg får henge i så jeg får levert ut skjemaene i formiddag (litt forsinket), og komme meg hjem til strikketøyet...

PS! Lurer du på hva en trojansk hest er?

Jo, det er en figur som er beskrevet i gresk mytologi, og som er blitt et overført bilde på et skjult virus i dataverdenen. Fascinerende historie.
Det ble heldigvis ikke funnet noen flere enn de 7...

Ha en fin dag!

Mitt hjerte hopper...

...av glede!

Jeg har gjort unna angiografi, og den viste glatte fine blodårer. Legen gikk inn med et kateter i ei blodåre på håndleddet, og jeg skal ikke lyve: Det var ikke noe behagelig. Men den lille tåren som kom var like mye av glede og lettelse over at hjertet mitt er helt frisk.

Det var en underlig følelse å ligge der på benken og kunne følge med blodårene på røntgen-skjermen, se kontrastvæsken spre seg utover åre-nettverket, og hjertet som slo regelmessig. For en mulighet dette er for oss til å få en god utredning før eventuell videre behandling.

Denne tiden har satt meg på nye tanker. Så langt har jeg som adoptert ikke hatt behov for å grave i min fortid. Sosiale forhold i mitt fødeland er helt annerledes enn her i Norge, og gjennom oppveksten har jeg lært meg å sette pris på våre goder i dette landet. Å være enslig mor er nesten et ufattelig begrep i Østen og dermed lite akseptert. Adopsjon er derfor en løsning for unge jenter som blir gravide.
Men denne situasjonen har fått meg til å undres på hva slags gener jeg har fått med meg...Og ikke minst hva jeg har ført videre til mine barn.
Men nå er det bare glede...


Min oppvekst har vært fredelig, jeg føler meg svært heldig som kan omkranse meg med mennesker som betyr svært mye for meg. Dette igjen gjør at jeg får lyst til å engasjere meg i mine omgivelser.

Symptomene mine er der men de bekymrer ikke lengre, så nå begynner jeg på nytt igjen med ny time hos fastlegen mens min mann og mine flotte jenter står og heier på meg. Til uka begynner jeg å jobbe igjen, og hverdagen med turnus og tillitsverv skal tilpasses timeplanen.


Men jeg har vært flittig, for nå er dåpskjolen snart ferdig. Som tidligere nevnt har gutten vokst seg stor og sunn, så noen justeringer har vært nødvendig.
Men det nærmer seg...

Så ryddig som jeg er har jeg selvfølgelig ikke bare ett prosjekt på gang, og som alltid synes jeg at tiden går for fort.
Spørsmålet er om jeg blir ferdig med alt i tide...

Ønsker små og store en riktig god helg!

...dåpskjole...

Neida, jeg har ikke gitt opp. Dåpskjolen vokser sakte men sikkert. Ferie, sol og varme setter ned tempoet litt, men den skal nok bli ferdig ;-)